Kjernen aktiveres automatisk i balanse
Når du balanserer på ett ben, skjer det en automatisk, refleks-basert aktivering av kjernemuskulaturen. Det er ikke noe du bevisst gjør, nervesystemet gjør det for deg.
Spesielt de dype stabiliseringsmusklene langs ryggraden, multifidene, aktiveres intenst ved balanse. De er blant de viktigste ryggmusklene, og de er ekstremt vanskelige å aktivere bevisst gjennom konvensjonell kjernetrening.
Balanseøvelser er en av de mest effektive måtene å aktivere disse musklene på.
Nervesystemets koordinasjonstrening
Balanse er egentlig propriosepsjonstrening, trening av kroppens sanseapparat for posisjon og bevegelse. Sensorene i ankler, knær og hofter sender konstant informasjon til hjernen om hvor kroppen er i rommet.
Å trene balansen regelmessig forbedrer disse sensorenes sensitivitet og responstid. Det gir bedre koordinasjon i bevegelse generelt, ikke bare i stillingene der du balanserer.
Stå støtt på røttene
I stående balanseøvelser er det som skjer med foten og tærne like viktig som det som skjer med resten av kroppen. Å spre alle ti tærne og plante dem mot underlaget, en aktiv "rooting", aktiverer fotbuen og hele kjeden av muskler oppover.
Mange balanser svikter i ankelen, ikke fordi ankelen er svak, men fordi fotkontakten er passiv. En aktiv fot gir et aktivt grunnlag.
Myk styrke
Det som gjør balanse spesielt relevant for fordøyelsesprogrammer: rolige, balanserte sekvenser aktiverer det parasympatiske nervesystemet mer enn intensive, høy-tempo treninger gjør. Kroppen er fokusert, men ikke stresset.
Det er en tilstand der fordøyelsen kan fungere normalt, kjerneomuskulaturen er engasjert, og blodsirkulasjonen er god.
Myk styrke, det å jobbe med presisjon og kontroll fremfor kraft og fart, er en kraftfull kombinasjon.