Du er irritabel. Du er mer selvkritisk enn vanlig. Du er sliten selv om du ikke har gjort noe mer enn normalt. Og du vet at det snart er over — men akkurat nå er alt litt for mye.
Det er lutealfasen. Og den er mer komplisert enn "bare hormoner".
Hva som faktisk skjer
Lutealfasen begynner etter eggløsning og varer til menstruasjonen starter — gjerne 12-16 dager. Det er kroppens lengste fase, og den domineres av progesteron.
Progesteron og kortisol — stresshormonet — produseres fra det samme prekursorhormonet (pregnenolon). Det betyr at i lutealfasen, der progesteron er høyt, er kroppen mer sensitiv for stress. Det er som om stressresponsen er skrudd litt opp.
I tillegg senker progesteron generelt nervesystemets aktivitet: fordøyelsen bremser, kroppen er langsommere, reaksjonstiden øker litt, stemningsleiet er mer volatilt.
Det er ikke din skyld. Det er et hormonelt mønster som skjer hver syklus.
Hva som hjelper
Å trene hardt i lutealfasen gir mer kortisol. For mye kortisol i en fase der kroppen allerede er kortisolsensitiv, kan forsterke PMS-symptomer, øke irritabilitet og forlenge restitusjonstiden.
Det betyr ikke at du ikke skal bevege deg. Det betyr at du bør balansere det mer intense med noe mykere.
En dynamisk time kan fint kombineres med en kortere, myk abslutning. En kveld med intens styrke kan følges av en morgen med rolig strekk eller pranayama.
Og noen dager er det riktig svar å ta den myke praksisen uten det intense.
Innsikten som er tilgjengelig
Mange beskriver lutealfasen som "the great reality check". Det er i denne fasen at det som ikke fungerer i livet trer tydeligere frem. Relasjoner du er misfornøyd med. Mønstre du vet du bør endre. Ting du har utsatt.
Det er ikke behagelig. Men det er verdifullt informasjon — hvis du lytter til det i stedet for å undertrykke det.
Å bruke noe av den ekstra indover-rettede energien til å reflektere — hva fungerer? hva trenger å endres? — er en av de mest produktive tingene du kan gjøre i denne fasen.
En konkret ting
I de dagene du kjenner at du er mer irritabel og selvkritisk: prøv å møte deg selv med akkurat den medfølelsen du ville vist en god venn. Det er ikke myk tenkning. Det er regulering av kortisol gjennom selvmedfølelse, og det har solid forskning bak seg.