Mange som starter med yoga eller meditasjon, har en idé om at målet er å tømme hodet for tanker. Og så mislykkes de, dag etter dag, fordi tankene bare fortsetter å komme.
Det er et mål som aldri har eksistert i den tradisjonelle praksisen. Og det er grunnen til at så mange gir det opp for tidlig.
Sinnet er ikke et problem som skal løses
Tankene dine stopper ikke. De er ikke ment å stoppe. Hjernen produserer tanker som hjertet produserer slag — kontinuerlig, som en del av normal funksjon.
Mindfulness handler ikke om å bli kvitt tankene. Det handler om å endre forholdet ditt til dem.
En fin formulering fra buddhistisk tradisjon er "loving kindness" — kjærlig vennlighet — overfor alt som dukker opp. Inkludert tankene. Inkludert distraksjonen. Inkludert at du plutselig tenker på middagsplanene midt i en bakoverbøy.
Å møte det med kjærlig vennlighet betyr ikke å like det eller godta alt. Det betyr å ikke stresse over at det skjer. Du registrerer det, og du vender tilbake til pusten. Og det er det. Det er praksisen.
Hva som faktisk skjer i hjernen under slow flow
Når du beveger deg sakte og med oppmerksomhet, skjer noe interessant: hjernen skifter fra "gjøre-modus" til "være-modus".
I gjøre-modus er vi handlingsorienterte, planleggende, problemløsende. I være-modus er vi mer til stede, mer sensorisk, mer i kontakt med det som faktisk skjer akkurat nå.
De fleste lever det meste av livet i gjøre-modus. Yoga — spesielt slow, mindful flow — er en av de mest effektive metodene for å trene skiftet mellom de to. Og det er et skifte du kan øve.
Bevegelsen er ankeret, ikke målet
Det som er fint med bevegelsesbasert mindfulness, er at kroppen alltid er i nåtiden. Du kan tenke på fortiden og fremtiden — men kroppen er alltid akkurat her.
Å bruke bevegelse som oppmerksomhetspunkt — å kjenne hvordan handen treffer gulvet, hvordan skulderen åpner seg i en sidestrekk, hvordan pusten endrer seg når du går fra en posisjon til en annen — gir sinnet noe konkret å lande i.
Det er slik slow yoga fungerer: ikke som avslapning (selv om det kan kjennes avslappende), men som trening i å komme tilbake — gang etter gang — til det som faktisk er tilstede.
Prøv dette mellom to bevegelser
Neste gang du beveger deg — om det er på matta, i trappen eller på vei til bussen — prøv å flytte oppmerksomheten inn i én konkret sansning.
Ikke tankene om bevegelsen. Selve bevegelsen.
Kjenn underlaget under foten. Kjenn luften mot huden. Kjenn hvor pusten er akkurat nå.
Det tar ikke lengre tid. Det trenger ikke se annerledes ut utenfra. Men det er en helt annen opplevelse innenfra.
Og med litt øvelse merker du at du vender tilbake til dette litt raskere — og litt lettere — enn du gjorde dagen før. Det er det mindfulness er. Ikke et tomt hode. En trent oppmerksomhet.